Arabisk-persiske navn som ble ”norske”
Laila er kanskje det persisk/arabiske jentenavn vi er mest fortrolig med i Norge. Det er et navn fyllt av nattens mystikk, og oversettes gjerne ’natt’ eller ’mørke’. I mange varianter fortelles det en Romeo-og-Julie- historie på arabisk fra 8-900-t. om Majnun og Layla. På afghansk oversettes navnet med ’elsket, kjær’, det kan også ha sammenheng med de gamle sagn.
Mystisk er det også hvordan samme navn også ble et finsk-samisk jentenavn på et senere tidspunkt. Noen har tolket det der som en variant av jentenavnet Ayla, som betyr ’hellig’, men det er godt mulig at røttene til navnebruken i nord kommer fra Midt-Østen.
J.A.Friis sin bok om samepiken Laila ble skrevet i 1881 med titelen ”Fra Finnmarken. Skildringer”. I senere utgaver fikk den titelen ”Lajla”. Den ble filmet 3 ganger, første gang som stumfilm i 1928.
Hele 11.700 kvinner heter Laila i Norge, men i de senere år er bare kommet 10-15 nye hvert år. Rekorden var i 1940, da kom over 400 nye. En ny liten topp kom i 1963, med 180 nye. 280 skriver Lajla og ca 100 Layla, 300 Leila, 100 Lejla og 225 Leyla.
Men tidligere var Ester det mest brukte persiske navn i Norge. Det betyr ’stjerne’, og det er litt uforklarlig at etter 1940 har navnet nesten ikke vært i bruk hos oss. Riktignok kommer 10-12 nye Ester og 8-10 nye Esther pr. år fortsatt, men mellom 1900 og 1930 var antallet nye oppe i 200 årlig. I Danmark er det også lite brukt på nyfødte, men i Sverige kom det over 230 nye Ester/Esther ifjor, etter mange tiår med lite bruk, så kanskje vi nå ser en mulighet for at Norge kommer etter? Ester var en skikkelse i Bibelen og ble en jødisk heltinne som feires fortsatt. Navnet har mange varianter, bl.a Estella Estrella, Stella, og arabernes Setareh, Sitara, Sidra.
Et navn som er på vei inn i norske familier, er Adina eller Adine som nå er oppe i ca 70 hver, og som er et uttrykk for ’spinkel, slank, yndig’. Ilma eller Ilmi brukes også nå, det betyr ’kunnskap, klokskap’. Iman er det over 200 som heter, det er samme ord som vårt Amen: ’trygg, sikker, fredfull’. ’Fred’ er også betydningen av Salma, samme navn som Salomo. Sala kan også oversettes ’fred’, eller ’sang’.
Både Indra (18) og Shabana (74) oversettes regndråpe, duggdråpe, Shabana har også fått betydningen ’nattens dronning’. Shiren (9) Shirin (100) og Sirin (45) brukes også noe på norsk, på arabisk betyr de ’søt, kjekk, kjær’.
Sarina betyr ’gylden’ , Siba ’vakker’, og Soraya ’sol’, - men få norske har foreløpig valgt disse navnene. Derimot har diverse varianter av Susan blitt vanlig, særlig Susanne var populært på 80-90-tallet. Det er hebraisk/arabisk og betyr ’lilje’, men er faktisk også et persisk ord for ’ild’ Sozan, det kan ha noe med sterke farger på enkelte liljer å gjøre, som ga assosiasjon til ild.
Raja er et arabisk ord for ’håp’, men det er også et mannsnavn, og kan bety ’kongelig’.
Dermed er vi over på guttenavn, men utvalget er noe magrere her.
Aslan betyr ’løve’ og vi kjenner det igjen fra Narnia-bøkene.
Omar betyr ’blomstrende, livskraftig, og har mange varianter på arabisk: Omair Omer Umair Umar. Men faktisk har Omar i norrøn tid vært et av de mange tilnavn på guden Tor, og skulle bety ’sterk lyd’, så det er ikke sikkert alle de 740 Omar i Norge har sin navne-opprinnelse i Midt-Østen.
Caspar Casper Kaspar Kasper har en sterkt økende bruk i Norge de siste år, opptil 150 nye Kasper og 100 Casper årlig. Navnet har sin bakgrunn i det persiske ordet for ’skattmester’, en ærverdig titel i det gamle Persia. En av de tre vise menn etter tradisjonen het jo Kaspar. Det har utviklet seg til varianter som det dansk/tyske Jesper, fransk Gaspard og italiensk Gaspare.
Til slutt har vi fotballspilleren Azar Karadas. Som jentenavn ville Azar bli oversatt ’blomstrende’ eller ’ildfull’, men som mannsnavn er det et opprinnelig etternavn Assar som betyr ’mektig hersker’ .
