Men også ordene hjem og hus er innbakt i mange navn, både gamle norske navn, og navn fra andre kulturer. hall, lid, reid, sal/sol og ve er gamle norske ord som betegner der man bor, ve ble også brukt om offerplass, hellig sted. heim er ikke brukt i norske fornavn, men det finsk/samiske guttenavnet Heimo oversettes med ’hjemmekjær’.

hall oversettes riktignok oftest med ’en helle, en steinhelle’ – kanskje det stammer fra den tiden man bodde i huler? Også ’skytsånd’ fra et gammelt haldr har vært foreslått. Men i og med at vi fortsatt bruker ordet hall om rommet en kommer inn i, er det mer nærliggende å sette Hall-navnene i forbindelse med hus og hjem.

Hallbjørg kan da bli ’en som er til hjelp i heimen’, Halldis ’nornene hjelper heimen’, Hallfrid ’fager i heimen’, Hallgerd ’beskyttelse av heimen’ osv. Samme med guttenavn som Hallgrim: ’en som slåss for hjemmet’, Hallgeir: ’en som verner hjemmet med spyd’, Hallvard og Halvor: ’han som vokter heimen’.

lid kan bety ’huslyd, familie’, og da kan navnet Lidny bety ’ny i familien’, Lidun og Lidunn: ’elsket av huslyden, av folket i huset’, og Lidveig: vigd til familien. Lidvor blir sammen med guttenavnene Lidvar og Lidvard: ’vern for husfolket’. Mens Lidvald blir husets hersker, og Lidvin blir familiens venn.. Ingen av disse har særlig mange navnebærere, Lidvar har flest, med 80 (Sverige har 1 ! ).

reid finner vi i navn som Reidar: hjemmets stridsmann og Reidun: elsket i hjemmet. Fra 1900 til 1930 var antall nye Reidar oppe i over 400 pr.år, sank gradvis, til 30 nye i 1985, 12 i 1999 og bare 4 nye i 2007. Reidun var mest brukt mellom 1920 og 1950, også med over 400 nye årlig, i 1970 kom 50 nye og nå er navnet nesten ikke brukt, bare et par nye årlig.

sal (eller sæl eller sol ) betød et lite hus, og vil i navn trolig ha sammenheng med hjemmet. Men selv om jentenavnet Sol også hører til her, vil nok de fleste idag oppfatte det som et ord for sol og lys og varme. 335 jenter heter Sol, og lenge har det kommet ca 20 nye pr.år. Solfrid har da trolig betydd ’fager i heimen’, nesten 4000 heter det, flest kom på 40-50-tallet, ganske få nå. Solbjørg (1570): hjelp i huset, Solgunn (300) og Solhild (24): kjemper for hjemmet, og Solveig: viet til hjemmet. Solveig var mest populært rundt 1920, da kom opptil 900 nye årlig, etter 1970 har det stabilisert seg på ca 100 nye pr.år. Solvor (530) verner om huset.

Guttenavnet Salve (83) er nesten bare brukt i Agder-fylkene, og har også blitt tolket som ’den som verner om huset’, en variant er Solve (23), og Solvar (17). Solmund (15) vil også beskytte huset. Men Solan, da? Hva betyr Solan? Faktisk heter 21 menn i Norge Solan iflg ssb.no. Men i telefonkatalogen.no er det bare 3. Mystisk. Og ingen kan forklare hva navnet betyr, og Kjell Aukrust lever ikke lenger. Men jeg har en teori: Solan kommer av solvin som betyr ’hjemmets venn’. Enig?

ve har gjerne vært oversatt ’helligdom, offersted’meN det har også blitt brukt om hjemstedet, huset hvor man søker ly. Vebjørg (27) betyr da ’den som hjelper til i hjemmet’, og Velaug (91) ’innviet til hjemmet’

Vebjørn (1450) blir ’en som vil verne sitt hjem slik bjørnen gjør det’. Navnet har en litt pussig utvikling, fram til 1990 kom bare noen få nye årlig, så stiger det brått til over 100 nye et par år, så dalte antallet til ca 50, og i 2007 ned til 27. Vegar (1400) og Vegard (7600) ble populært etter 1980, Vegard med topp i 1986 da 300 nyfødte fikk navnet, i 2007 ned til 82 nye. Det betyr ’beskyttelse rundt huset’. Samme betydning har Vemund (713), som har fått ca 30 nye hvert år en stund nå. Og faktisk betyr det skotske Stewart (21) akkurat det samme.

Som mange sikkert har merket seg, oversettes Henrik med ’hjemmets herre’. Bakgrunnen er gotisk hagan rih, inngjerding+makt. Gjerdet ble senere ensbetydende med det som er innenfor gjerdet, hus og folk og fe. rih kan bety både rik og mektig. ’Hjemmets rikdom’ kunne jo også være en bra oversettelse. 12.600 heter Henrik, etter en nedgang mellom 1930 og 1970 steg antallet til 300 nye i 1990 og hele 492 i år 2001. I 2007 kom 400.

I Norge har vi ca 60 varianter av navnet:

Gutter:
Enrico Enrique Enzo Haris Harri Harris Harry Heaika Heandarat Heike Heiki Heikki Heiko Hein HeineHeini Heinrich Heinke Heinz Hejne Hendrik Hendrikus Hendry Henk Henki Hennig Henning Henri Henrich Henrick Henricus Henry Henryk Hinke Hinrik

Jenter:
Enrica Enrika Enrikke Hariet Harieth Harriet Harrieth Harriett Hendrika Hendrikke Hendy Henia Henie Henni Hennie Hennika Henny Henrietta Henriette Henrike Henrikka Henrikke Henrique Henryka Jette.

Spansk har et pussig navn: Xavier, som 26 heter i Norge, det oversettes ‘nytt hus’ og var navnet på slottet der jesuitt-misjonæren Franz Xavier vokste opp, han døde i 1552 og er blitt Indias skytshelgen. Varianten Javier er det 63 som har i Norge.

Går vi til hebraisk, har vi Betel som betyr ‘Guds hus’. 7 jenter har navnet hos oss, 8 Betiel og 7 Bethel. Og Martha betyr husfrue, en kjent skikkelse fra Bibelen, søster til Maria og Lasarus, Johannes ev. kap.11 og Lukas 10. 2300 heter Marta, 2900 Martha, disse har etter 1930 fått bare ganske få nye i Norge. 7800 heter Marte og 5200 Marthe, de var mye brukt på 90-tallet, med tilsammen over 400 årlig, men er nå nede i vel 150. Mens Märtha , som mange trodde skulle bli populært etter 1971, nesten ikke har vært i bruk. Er det så vanskelig å skrive ä på norsk, da? Bare 23 har navnet hos oss, i Sverige er det iallfall over 2100..

På arabisk har guttenavnet Hazar m/varianter betydningen ‘hus, hjem’. Indisk har mange navn som begynner på Kul-, som betyr det samme.

Og Nestor (24) på gresk betyr ikke ’den gamle’, men ’han som vender hjem’.