Samboerskap har blitt en like vanlig samlivsform som ekteskap, også i forhold med felles barn. Fire av ti barn fødes nå i samboerskap.
Av Jurist Ane B. Glad
Valg av samlivsform utløser en rekke rettigheter og plikter, både i forhold til hverandre og til barna. Selv om regelverket etter hvert på noen områder har begynt å likestille samboende med ektepar der det er felles barn med i bildet, er det fortsatt mange viktige forskjeller – som blant annet får betydning for det økonomiske formuesforholdet mellom partene.
Økonimiske forhold
Mens ekteskapsloven regulerer det økonomiske forholdet mellom to mennesker som gifter seg, har samboende i hovedregelen økonomi som to enslige parter hvis de ikke oppretter private avtaler. Dette får betydning dersom man kommer til et samlivsbrudd og boet skal deles.
Ektepar som ikke har avtalt noe annet har felleseie. Dette deles likt mellom partene ved en separasjon/skilsmisse. Reglene om skjevdeling modererer imidlertid dette vesentlig ved at man har rett til å holde utenfor delingen eiendeler man hadde før man giftet seg eller senere har fått i arv eller gave.
Ved et samlivsbrudd mellom samboere beholder hver av partene sine eiendeler. Dersom de eier noe sammen, betraktes det som vanlig tingsrettslig sameie som reguleres av bestemmelsene i sameieloven dersom det skal deles. Å avgjøre hvem som eier hva kan svært ofte by på problemer, særlig dersom man har bodd sammen over lengre tid, og kanskje også har felles barn - økonomien er sammenblandet og man har bidratt på forskjellige måter. Her er det lurt å opprette en samboeravtale.
Arverett
Ektepar har arverett etter hverandre, noe samboende ikke har. Når en av ektefellene dør har den andre rett til en minstearv på 4G hvis de har felles barn og 6G hvis de ikke har det. Denne minstearven kan ikke tilsidesettes ved testament og den går foran barnas pliktdelsarv. Arv etter ektefelle er fritatt for arveavgift
For at samboere skal få arverett etter hverandre må de opprette testament. Dette kalles gjerne et gjensidig testament når begge skal få arverett etter den andre. Barnas pliktdelsarv går likevel foran testamentsarv. Dette setter klare begrensninger for samboeres mulighet til å arve hverandre. Dersom man ikke har barn sammen, plikter man dessuten å betale arveavgift av slik arv. Samboere med felles barn er fritatt for arveavgift på samme måte som ektefeller.
Dødsfall
En viktig praktisk økonomisk fordel av å inngå ekteskap viser seg når en av partene dør. Gjenlevende ektefelle har da rett til å sitte i såkalt uskiftet bo. Dette vil si at fordelingen av arven etter avdøde ektefelle utsettes til den gjenlevende gifter seg på nytt eller dør. Samboere har ingen slik rett. Uskifterett for samboere kan heller ikke fastsettes ved testament eller avtale. Gjenlevende samboer plikter altså å skifte med de andre arvingene når samboeren dør. Et slikt skifte kan innebære at f eks felles bolig må selges fordi gjenlevende samboer ikke har råd til å overta. Selv om det er et skifte med felles barn, kan plikten til å betale arveavgift innebære en stor økonomisk belastning.
Det er foreslått at samboere med felles barn skal ha rett til å sitte i uskifte med felles bolig og innbo, men forslaget er foreløpig ikke gjennomført.
Når det gjelder en del andre økonomiske forhold, behandler lovverket samboere med felles barn på samme måte som ektefeller. Dette gjelder bl.a. folketrygdloven og fritak for gevinstbeskatning ved salg av felles bolig etter samlivsbrudd.