Navn fra de 4 årstider

VÅR høres jo ut som et navn på de som er født om våren, og slik er det vel blitt oppfattet av mange som ga jenta si navnet idag, det øker nå med 15-20 pr. år og er oppe i ca 150 nå. 12 skriver Vaar. Men bakgrunnen for navnet er det norrøne vord som betyr beskyttelse..

Men går vi til utlandet, finner vi mange vår-navn. Russerne og de slaviske språk har Jara og Yara for jenter og Jarek for gutter, det finske Jarkko betyr antagelig også ’våren’. Og Jarmila blir da ’glede over våren’ og Jaroslaw Jaroslava blir ’til ære for våren’. Det slaviske Vesna har navn etter vårguden.

Fransk Vernon og gammelengelsk Lenny har også med vår å gjøre. Albanerne har mange vår-navn, og i Norge nå er kommet ganske mange kosovoalbanere som heter BlerimBleron, Blerina og Blerta, ialt over 100, de betyr ’ny begynnelse’ ’ungdom’ eller ’født om våren’. Albansk ’vera’ betyr sommer, og navnet Pranvera, som ca 15 heter blir da ’foran sommeren’, forsommer, altså vår. Albanske Behar og Behare betyr også vår, de kommer fra arabisk/persisk Bahar Bahareh: våren, blomstringstid. Samme betydning har (hold fast:) Rabbia Rabea Rabeah Rabeea Rabia Rabiaa Rabiah Rabie Rabija Rabije Rabiya – tilsammen har over 200 i Norge disse navnene. De brukes også i Nord-afrikanske land. I Tyrkia har de Pinar, som ca 40 heter i Norge, og Ragib og Ragip.

Av indiske navn finner vi Basant, Vasantha, Vasanthan og Vasanthy, brukt av tils. 30 i Norge, etter den indiske Vår-guden Vasanta. Kinesisk og vietnamesisk har tilført Norge vår-navnene Chun Chun , Linh Linh og Xuan Xuan, i disse språkområdene ser gutte-og jentenavn like ut når de blir skrevet med bokstaver.

Men vårmånedene april og mai fins som navn. April kommer av latin ’åpning, begynnelse, jorden åpner seg for å ta imot såkorn’ og er altså et ord for våren. Bare ca 30 jenter i Norge heter April, men i USA bor det 196.000! (likevel er det bare 0,15 % av den kvinnelige befolkningen..) Mai har vi ca 1400 av + vel 400 Maia, 500 Maj og 2600 Maja (som er det nest mest brukte jentenavn i Sverige ifjor, det øker i Norge også, med ca 200 pr.år). I tillegg kommer May som over 9000 heter, men bare ca 800 av dem har May som eneste fornavn. - De kommer alle fra den romerske Maia – guden for ny vekst. Og som en kuriositet: de tre niesene i Donald, Hetti, Letti og Netti, heter i originalen: April, May and June..

Og derved er vi kommet videre til sommeren. SOMMER er altså et etternavn i Norge, men ikke fornavn. Vi må til månedsnavnene for å finne dem. June (2400) og Juni (330) Junie (15) har navnedag 1.juni, og har navn etter den romerske gudinne Juno, Jupiters hustru, gud for finanser og ekteskap, kvinners beskytter, derfor ble månedsnavnet plassert på den tid da det var mest vanlig å gifte seg, juni var brudemåneden.
Juli er det 24 som heter, det kan være valgt fordi jenta er født i juli, men det kan også være kortform av Julie, som betyr ’ung’. Prøver vi med August , er vi kommet til guttenavn, over 1000, navnet var brukt endel fram til 1920, så helt ute av bruk til rundt 1990, og nå plutselig kommer opptil 100 nye årlig. Vel 100 jenter heter Augusta. Grunnen til at det er blitt en sommermåned, er at keiser Augustus skulle hedres med et månedsnavn, det betyr da også ’den som æres, opphøyes’.

Finsk Suvi (9) betyr sommer. Og Therese kan bety sommer, etter et gresk ord for innhøstning og grøde, selv om mange andre tydninger også fins for Terese-navnene.
Men Sol må vi vel kunne kalle et sommernavn, vel 300 heter Sol, og er oppkalt etter den norrøne gudinnen som var månens søster. Mange navn har forstavelsen Sol- (Solveig, Solfrid osv), men da kan ’sol’ komme av et gammelt ord for ’hus, heim’, og Solveig blir da ’vigd til heimen’.

Går vi utenlands, finner vi en rekke navn som er knyttet til solen, her må vi bare raskt ramse opp de som er registret brukt i Norge: AftabAland Alishba AnsumanaArev Arun Aruna Arunas Arunee Baskaran Cam Diellza Dindar DineshGandhi Helia Kapil Khursheed Khurshid Kouroush Kourosh Kyra Mahreen Mehri MehrzadRamsha Ravinder Ravneet Samson Savita Semsa Shana Shams Shamsa Shemsije Shideh Sung Yang..

HØST? September og oktober har ikke gitt navn til hverken gutter eller jenter. Det engelske Autumn ’høst’ er etterhvert blitt et populært jentenavn i USA, over 20.000 har navnet der nå, i Norge fant jeg det bare på 1 person. Etiopisk Seble og Asmera, tyrkisk Hazan , vietnamesisk Ngai og japansk Aki, betyr alle ’høst’, men bare et fåtall har disse navnene i Norge. Så vi får prøve oss med VINTER. Vetle som over 2200 heter nå, kommer av det gamle ’vetrlidi’, det lir utpå vinteren, oppri nnelig trolig brukt for gutter født midt på vinteren, man håpet at de skulle bli hardføre. Ellers har vi noen snø-navn: Snefrid (500) Snefryd (10) og Snøfrid (36), faktisk også Isfrid (4) og Isrid (9). Snæfridr Svåsedotter var en av Harald Hårfagres koner, hun fikk fire sønner men døde i barsel, da satt kongen apatisk i tre år av sorg, forteller soga.

Og selv om Winter i Norge er bare etternavn, er det over 1200 jenter i USA som heter Winter. Russisk ’snjeg’ betyr snø, og derav kommer navnet Snezana som over 40 heter hos oss, og Snjezana (ca 20). Finsk Lumi (2) betyr snø, Neva (2) er fra italiensk snø, (Nevada er ’snø-staten i USA..) Bora (6) er tyrkisk-albansk og betyr nordavind eller snø. Kinesisk Dong Dong betyr også vinter, eller ’østfra’.

- og ”De 4 årstider” ble skrevet av Antonio Vivaldi og utgitt første gang i Amsterdam i 1725, men han døde fattig og glemt, først 200 år senere ble han populær...