Kort om arveregler

Arv på grunnlag av slektskap

Nærmeste slektsarvinger er barna til arvelater og disses avkom. Dette kalles livsarvinger. To tredjedeler av arvelaters formue er såkalt pliktdelsarv for livsarvingene. Denne pliktdelsarven kan man ikke bestemme over eller sette til side ved testament. Pliktdelsarven er likevel ikke større enn 1.000.000 til hvert av barna eller til hvert barns linje. Formue utover dette kan arvelater fritt råde over ved testament. Dersom ingenting er bestemt ved testament, arver livsarvingene alt (minus det ektefellen eventuelt arver) og med like stor del. Er et barn død, går arven videre til livsarvingene etter barnet.

Dersom man ikke har barn, er nærmeste slektsarvinger foreldrene eller disses livsarvinger (dvs. arvelaters søsken), med lik part på hver gren.

Arv på grunnlag av ekteskap

Ektefeller har arverett etter hverandre, en rettighet samboere foreløpig ikke har. Dersom man har barn sammen, har gjenlevende ektefelle krav på en fjerdedel av det avdøde etterlater seg. For å sikre gjenlevende noe i de tilfellene hvor formuen er liten, er det satt en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp, dvs. ca 240.000 kr.

Dersom man ikke har barn sammen, har ektefellen krav på halvparten av arvelaters formue. Det vil si at arven etter en som ikke har barn fordeles likt mellom avdødes ektefelle og foreldre, dersom ikke annet er bestemt ved testament. Ektefellens minstearv er i disse tilfellene satt til seks ganger folketrygdens grunnbeløp, dvs. ca 360.000 kr.

Ektefellens arverett kan begrenses ved testament. Forutsetningen er at ektefellen hadde kunnskap om dette ved arvelaters død. For å hindre at det oppstår tvil om hvorvidt ektefellen hadde tilstrekkelig kunnskap, bør man få ektefellens underskrift på selve testamentet. Ektefellens rett til minstearv kan imidlertid ikke begrenses eller tas bort ved testament.

Retten til uskifte

En viktig praktisk rettighet som gjenlevende ektefelle har, i motsetning til gjenlevende samboer, er retten til å sitte i såkalt uskifte. Det vil si at man på visse vilkår kan overta formuen uten å måtte skifte med de andre arvingene, og at skiftet utsettes til gjenlevende ektefelle enten gifter seg på nytt eller dør.

Det er viktig å være klar over at retten til å sitte i uskifte ikke gjelder i forhold til eventuelle barn avdøde ektefelle måtte ha fra tidligere forhold, såkalte særkullsbarn, med mindre disse samtykker. Er særkullsbarnet umyndig, kreves det samtykke fra overformynderiet. Dersom man er i et ekteskap hvor den ene ektefellen har barn fra før, kan det derfor være lurt å tenke gjennom dette slik at man kan innrette seg best mulig i forkant, gjennom bestemmelser i ektepakt og testament.

Retten til å sitte i uskifte gjelder heller ikke i forhold til avdødes særeiemidler, med mindre arvingene samtykker til det. Dersom avdøde f.eks. har en fritidseiendom som er oppført som særeie, kan gjenlevende ektefelle ikke sitte i uskifte med denne. Dersom man ønsker at lengstlevende ektefelle skal kunne sitte i uskifte også med den andres særeiemidler, må man avtale dette ved ektepakt.

Særkullsbarn

Mange lurer på om barn den andre ektefellen har fra eventuelle tidligere forhold, særkullsbarn, får arverett også i forhold til den nye ektefellen, på lik linje med deres felles barn. Det får de ikke. Barn arver kun sine egne foreldre. Et eksempel: Et ektepar har to barn sammen og mannen har i tillegg ett barn fra et tidligere ekteskap. Dersom mannen dør, vil arven etter ham fordeles på følgende måte: Deres felles bo deles først i to, med en del på moren og en del på faren. Moren beholder først sin del av boet, pluss at hun arver en fjerdedel fra mannens del. To tredjedeler av mannens andel fordeles mellom hans tre barn (to fellesbarn og ett særkullsbarn). Dersom det ikke er bestemt annerledes ved testament, vil også den resterende tolvtedelen tilfalle barna.

Dersom det er moren som dør først, fordeles arven på samme måte, men ingenting vil da tilfalle farens særkullsbarn. Faren vil på den annen side kunne benytte seg av retten til å sitte i uskifte og på denne måten råde over hele boet frem til han dør eller gifter seg igjen. Den som sitter i uskifte kan imidlertid ikke gi bort fast eiendom eller andre gaver som står i misforhold til formuen i boet.